I «The passion of the Christ» kommer vi tett inn på tornekronens torner og tyngden av korset. Framstillingen av den lidende Kristus varer ikke bare et par minutt. Den tar omtrent hele filmen. Er det derfor noen mener den er en «orgie i vold»? Det er ikke ofte filmer vekker debatt og engasjement av det omfanget Mel Gibsons «The passion of the Christ» har gjort. Som oftest skjer det når tabuer overskrides, gjerne i forbindelse med nekrofili, seksualitet og vold. Også blasfemi er velegnet, noe Salman Rushdies roman «Sataniske vers» og filmkomedien «Life of Brian» (Terry Gilliam, 1979) er eksempler på.