I Klassekampen 19. april kommenteres Grethe Nestors innlegg om «de slemme jentene», der hun skrev at det ikke er likestilling i landet før halvparten av all vold/kriminalitet begås av kvinner, uten at noen gjør noe nummer ut av det. Jeg satte dette utsagnet på kontoen for spissformuleringer siden artikkelen ellers handler om det som nettopp er problemet; at når jenter eller kvinner er utøvere av vold, anses de som å avvike fra sin feminine rolle. Dette kommuniseres til oss på mange områder; i media, populærkultur og politikk. På denne måten forstås vold som aspekter ved mannlighet. Å knytte vold til likestilling er likevel et uheldig feilskjær når det oppfattes slik Wyllers leserinnlegg gir uttrykk for. Nestor spiller (utilsiktet eller ei) opp under det som er blitt kalt «frigjøringshypotesen» som modell for å forklare kvinnelig kriminalitet. I nyhetsoppslag om «jentevold» blir denne forklaringsmodellen også henvist til. Den går kort ut på at når kvinner blir likestilt menn, vil de også agere som menn – og opptre voldelig (som om alle menn gjør det …). Britisk forskning viser for det første at denne tesen ikke stemmer. Et større problem med frigjøringshypotesen er imidlertid at den kan brukes som et argument mot likestilling.