Du kan bla til neste sideBla med piltastene

De nye populistene

Hans Petter Sjøli

Venstrepopulismen ble en norsk spesialitet på 1960- og 70-tallet. I 1967 fikk Ottar Broxs uttalte populistiske syn på distriktspolitikken innpass i programmet til Sosialistisk Folkeparti. Broxs variant av populismen var basert på hans klassiske studie «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, der termen populisme brukes som motsats til det han oppfattet som teknokratiske trekk i det sosialdemokratiske Norge. Broxs fokus var på arbeidsmarkedene, og målet var å skape bedre livsvilkår i periferien, slik at flyttestrømmen til byene skulle avta. Dette ville også føre til bedre leve- og arbeidskår for arbeidsfolk i byene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Hva vet de om EUs grunnlov?

Martine Aurdal og Linn Stalsberg

En av de mest kontroversielle sakene i det nye og utvidete EU er utkastet til en felles grunnlov for unionen. En rekke land har varslet at de vil gjennomføre folkeavstemning om saken, noe som vil få store konsekvenser for hvordan EU utvikler seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

EU-kapitalens 1. mai

Peter M. Johansen

1. mai-demonstrasjonen i Oslo har som hovedparole «Nei til EU! Ingen søknad!» Det er en parole som faller mange som dekker seg bak slagordet «radikalt ja til EU», tungt for brystet. Dagsavisens redaktør og tidligere RV-leder Hilde Haugsgjerd skriver på kommentarplass torsdag: «Flertallet i Oslo Samorg mener Norge er best tjent med å stå utenfor EU. Og lar sine norske interesser veie tyngre enn at den fattige og den rike, den tidligere totalitære og den demokratiske delen av Europa nå integreres».EUs stjernebanner dekker tydeligvis over ethvert klasseperspektiv i forbindelse med utvidelsen. Polen er Polen, Tyskland er Tyskland og Norge er Norge, øyensynlig klasseløst. EU er kapitalens prosjekt, og søkerlandene har vært gjennom kverna. Store og vitale deler av landenes økonomi er allerede solgt ut til utenlandske interesser. Hvelvene i bank og forsikring og andre deler av finanssektoren er sprengt åpne av EUs kapitalmarked. Finanspolitikken er plugget av Den europeiske sentralbanken og av EUs finansministere som dikterer nedskjæringene og utsalget av offentlig sektor i den høyst ujevne konkurransen som de nye EU-landene er kastet ut i.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn