Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi får ikkje vite svaret

Olaug Nilssen

I diktsamlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville» av Ragnar Hovland kjem det fram at dei to dyra som er nemnde i tittelen ikkje hadde så mykje å seie kvarandre. Det heiter også at skodda over heia gjorde det vanskeleg å avgjere om møtet i det heile fann stad. Det er ikkje bra dersom løgner blir presenterte som sanningar! Det må imidlertid ha vore utanforståande som trakk hendinga i tvil. Katten nemner nemleg møtet i minneboka si, og det er større grunn til å tru på ein som har notert memoarar enn på tilfeldig forbipasserande som blir blenda av skodde. Eit anna i utganspunktet tvilsomt dikt, er det godt kjente «Over prærien». Dette diktet handlar om Ivar sjølv, og om katten, og no skal dei på dans! Indianarane er hakk i hæl, men Ivar og katten kjem fram til dansen, der Ivar får kviskre «my love», stikk i strid med all norskdomstanke og med all historiekunnskap om Aasens manglande dametekke. Dette er så oppsiktsvekkande at rockebandet Dei nye Kapellanane har tonsett diktet, og dei framfører det med glød og stor innleving på cd-en «Living next door to Alice Cooper». «Over prærien» vart også brukt som utgangspunkt for ein teikneseriekonkurranse for born, og dersom ein er interessert for samanliknande studium av Hovland/Aasen-teikneseriar, kan ein reise til Aasen-tunet i Ørsta og be om å få sjå på dei fleire hundre innsendte bidraga.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Ingen grunn til å juble

Benthe Kolberg Jansson

I Klassekampen 17. april kan vi i ingressen til ein heilsides reportasje lesa at Finn Erik Vinje jublar over valfritt sidemål i Oslo-skolen. Først og fremst er det grunn til å peike på at det ikkje er gjort noe vedtak om valfritt sidemål i Oslo-skolen. Det eit fleirtal i bystyret i Oslo har bestemt, er at Oslo kommune skal søke Læringssenteret om valfri skriftlig sidemålsopplæring for halvparten av eit årskull i vidaregåande skole. Om Læringssenteret finn ein slik søknad så godt grunngitt at dei innvilgar han, gjenstår å sjå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Jerusalems erobrer

[]

Sir Edmund Henry Hynman Allenby ble født denne dagen i 1861. Etter utdannelse ved militærakademiet Sandhurst tjenestegjorde han i Afrika. Blant annet i 1884-85 i Bechuanaland (nå Botswana), Zululand 1888 og i den andre boerkrigen fra 1899-1901. Da tyskerne rykket vestover i 1914 ledet han de britiske styrkene ved Ypres i Belgia. Etter en krangel med overordnede om krigstaktikken på vestfronten ble han sendt til Egypt i 1917. Her ledet han angrepet mot de tyskallierte tyrkiske styrkene i Midtøsten. Gaza ble tatt i november 1917 og Jerusalem i desember samme år. Her imponerte general Allenby innbyggerne ved å ri inn i spissen for de engelske soldatene. (At sivilkledde engelske og arabiske soldater alt hadde sikret byen og innmarsjen er en utelatt del av historia).Etter et avgjørende slag ved Megiddo i september 1918 ble Damaskus og Aleppo tatt uten vansker. Allenby, som nå var blitt Feltmarskalk var fra 1919 til 1925 britisk høykommissær i Egypt og Sudan. Han regnes som arkitekten bak opphevinga av protektoratet i Egypt i 1922. Noe som seinere førte til landets uavhengighet. Allenby tok avskjed fra hæren i 1925 og var i flere år rektor ved universitetet i Edinburgh. Han døde i 1936. Det mest kjente «minnesmerket» over ham i Midtøsten er Allenby Bridge mellom Israel og Jordan. Brua er, som Englands Midtøsten-politikk, et sorgens og ydmykelsens kapitel.KK

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn