Nei til atomvåpen
- Det er ikke mange ting som gjør meg virkelig redd. Ikke engang krigen i Irak gjør meg redd. Den gjør meg bare sint. Alt snakk om velferdsstaten som forsvinner og brutalisering av arbeidslivet gjør meg heller ikke redd, bare oppgitt og rustet til kamp. Varsler om miljøkatastrofer gjør meg frustrert, men ikke akutt bekymret. Men det er en ting som gjør meg redd, som skremmer meg mer enn noe annet og – som hvis jeg virkelig setter meg ned og tenker på det – får det til å gå trill rundt i hodet mitt av pur frykt. Jeg er redd for atomvåpen. Ja, det høres ganske gammeldags og rart ut, gjør det ikke? Nesten litt flaut. Som et slags gufs fra 80-tallet og personlige beretninger fra Hiroshima-ofre i Det Beste. Men jo mer jeg vet om atomvåpen i dag, jo mer redd blir jeg, og jo mer undrer jeg meg over hvorfor atomvåpen er gått av moten: Hvor er de store demonstrasjonene, de store massemønstringene, forsidene på avisene, folkelig opprør mot dette som kan utrydde hele folk, byer og nasjoner? Jeg kan nesten ikke huske forrige gang jeg brukte ordet «atomvåpen» i en samtale. Ikke engang når jeg ferdes i de sosiale bevegelsene, hvor vi er svært opptatt av å se nettopp sammenhengen mellom våpen, krig, fattigdom og kapitalistisk kappløp. 60.000 mennesker marsjerte i protest mot krigen i Irak. En mann slåss seigt og tildels alene – i alle fall på den offentlige arena – i kampen mot atomvåpen. Jeg forstår det ikke. Jeg hyller Ole Kopreitan. Jeg smiler hver gang jeg går forbi han på Karl Johan. Noen ganger kjøper jeg en pin for å være grei. Visste du at Ingrid Eide er leder i Nei til Atomvåpen? Jeg ante det ikke. I Storbritannia gikk det akkurat opp for folk hvor lite bevissthet og engasjement som rår omkring atomvåpnene. Nylig ble det vedtatt at landet skal bruke absurde 2 milliarder pund på å utvikle en ny generasjon atomvåpen. 80 vitenskapsmenn og -kvinner er rekruttert for å jobbe med oppgaven. Som vanlig hadde anti-atomvåpen-aktivister samlet seg påskemandagen for å marsjere hele veien fra London til lille Aldermaston, der Atomic Weapons Establishment-bygningen ligger. Helt siden 1958 har folk fra hele verden kommet til England for å delta i denne protesten, det første året var det hele 15.000 deltagere. I årene etterpå økte deltagelsen. Folk kom fra Ghana, Sverige, Pakistan, Sør-Afrika. De gikk gjennom snø og regn. Flere kjendiser viste sitt ansikt for saken.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn