Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hjørnebord

Jeg skulle bare inn og kjøpe hjørnebord. Et sånt du plasserer i hjørnet mellom tre-seteren og to-seteren, ikke store greiene. Jeg parkerer nærmest mulig utgangen på gigantiske IKEA, en helt vanlig tirsdag ettermiddag, godt mot, ikke noe problem dette her. Opp landgangen og inn i søta brors lekestue. Går meg vill i avdelingene, har med katalog, ser på oversikt, spør og blir pekt i riktig retning, finner fram til slutt. Finner et ålreit bord av lyst tre. Furu? Aner ikke, driter i det, det er IKEA, det er ålreit. Når jeg noterer nummeret med IKEA-blyanten har det gått over én time allerede, og jeg skal prøve å finne lageravdelinga og hente bordet innpakka i papp. Forbi teppeavdelinga … nei, ikke forbi, stopper, tar med et par filleryer, ei dørmatte og en duk, så gjennom lampeavdelinga, det resulterer i to lampeskjermer, to spotter og tolv lyspærer. To timer passerer. Prøver å ikke stoppe ved kjøkkenavdelinga, klarer det nesten, ei steikepanne, ei gryte, ei spekefjøl, ti kluter, tre oppvaskbørster må være minimumsrekord. Tre timer. Skal gjennom planteavdelinga, prøver å lukke øya, må åpne dem for å ikke kjøre inn i en familie og blikket faller på to potteplanter på tilbud, noen krukkegreier og en kaktus. Alt finner veien ned i vogna mi. Så blir jeg sulten. Opp på kafeteriaen. Köttbullar i brun saus, lettøl, sur kaffe, surmuling over alle de uplanlagte kjøpene som skal røske penger ut av kontoen. Fire timer. Betaler, går ut, finner bilen, slenger greiene inn, blir sjokkert over hvor mye jeg handla. Ett hjørnebord ble til ei stappfull handlekurv. Kontoen er tom, smalhans er i anmarsj. IKEA har sin egen tidsregning. Én time = fire timer = fulle handlekurver = gamle Ingvar Kamprad passerer Bill Gates som verdens rikeste mann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen