Få velgjørere i dette landet blir begravd på statens regning. I 1983 dannet Ludvig Karlsen Evangeliesenteret for å omvende og hjelpe rusmiddelavhengige. Det offentlige støtteapparats miniatyromfang bidro til at mange, også ikke-kristne, etter hvert måtte ta til takke med tilbud som ellers stred mot deres eget livssyn. Livet som rusmiddelavhengig medfører tap av nettverk, utdannelse, mulighet for jobb, bolig og selvutvikling. Det er derfor ytterst sårbare mennesker som ber om plass på behandlingsinstitusjonene. Dogmatiske og forkynnende institusjoner som Evangeliesenteret fratar etter mitt syn klientenes mulighet til på selvstendig vis, å reflektere over livets store spørsmål fordi denne delen av rehabiliteringen pågår på evangelieinstitusjonenes premisser. Dette vanskeliggjør klientenes mulighet til å finne sitt personlige ståsted i eksistensielle spørsmål.