Heldigvis har vi sånne som meg (et sørgelig tegn i tiden), som i et intervju om et aspekt ved forbruk (30. mars), kan bringe frem det beste og voldsomste i den sanne motmakta. Steinar Lem får (3. april) i vilt moralsk firsprang med ett slag plassert meg i alt fra poststrukturalismen, anti-miljøkampen, Det hvite hus og NHO, kun basert på uttalelser om det jeg mener kan forklare det voksende forbruket. Det føles fantastisk. Når jeg i tillegg antyder at forbruk faktisk kan manifestere reell valgfrihet og gi folk makt over eget liv, skjønner vi at han riktig må ha kost seg i opphisset vrede, mannen i grønt. Selv om han, i sin gamle, nytelsesfiendtlige kulturkritikk, selvsagt må forkle sin nytelse som en trist latter.