Ifølge tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste blir det stadig flere midlertidig ansatte ved norske universiteter. Holder man rekrutteringsstillinger (stipendiater) utenfor, er 22,5 prosent av de vitenskapelige årsverkene utført av midlertidig ansatte – en økning på omlag én prosent fra året før. Førstelektorer og lektorer er langt billigere arbeidskraft for universitetet enn førsteamanuenser og professorer, siden stillingene medfører mer undervisning. Førsteamanuenser og professorer bruker halvparten av arbeidstida til forskning, mens resten går til undervisning. For lektorer er det ingen forskningsplikt, selv om 20 prosent av tida skal gå til såkalt «faglig oppdatering». De fleste lektorer ved norske universiteter er midlertidig ansatte. Mange av dem går på årskontrakter, og det er, gjennom den nye Universitetsloven, ingen øvre grense for hvor lenge man kan være midlertidig ansatt i såkalte prosjektstillinger på universiteter og høgskoler.