Karoline Frogners sterke dokumentarfilm «Tradra – i går ble jeg tater» har på nytt rettet søkelyset mot overgrepene staten, kirken og det norske storsamfunnet gjorde mot de reisende – taterne og romanifolket: Tvangssterilisering, lobotomering, splittelse av foreldre og barn, misbruk av barn ved offentlige barneverninstitusjoner, bortvisning av hele familier og opprettelsen av interneringsleire – som Svanviken på Nordmøre. I virkeligheten har det vært snakk om etnisk rensing i forhold til en hel folkegruppe. Allerede i 1975 reiste Torild Skard fra SV en interpellasjon i Stortinget om overgrepene mot taterfolket. Siden har det kommet flere offentlige utredninger, i tillegg til dokumentarbøker, romaner (Britt Karin Larsen), sanger (Elias Akselsen, Åge Alexandersen) og flere forskningsprosjekter. Resultatet har vært et helt nytt syn på de reisende og lidelsene de ble utsatt for. Både Kirken, som var aktiv i overgrepene gjennom Norsk Misjon blant Hjemløse, og staten, har erkjent grove overgrep mot taterne og romanifolket og bedt om unnskyldning. I Stortingsmelding nr. 15 (2000- 2001) «Nasjonale minoritetar i Norge – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar» het det at «regjeringa tek sterk avstand frå dei overgrepa som har vore gjorde mot romanifolket, og ber om orsaking for den uretten som har skjedd. Noko liknande må aldri få hende igjen.» Det norske samfunnet er likevel ikke ferdige med denne saken. Det er ennå ikke funnet noen fullgod løsning på erstatningsspørsmålene overfor dem som har fått sine liv ødelagt. På et debattmøte i Oslo med Oslo-biskop Gunnar Stålsett og justisminister Odd Einar Dørum denne uka ble det tatt til orde for å nedsette en sannhetskommisjon som kan gå gjennom det norske samfunnets behandling av de reisende i sin fulle bredde. Det er et krav som har vår fulle støtte.