Å smøre en pensjonsreform
- I lønnsoppgjøret for to år siden krevde Fellesforbundet avtalefestet tjenestepensjon for sine medlemmer. Motparten, NHO-foreningen Teknologibedriftenes Landsforening, satte seg knallhardt mot. Media støttet i hovedsak kravet fra jernarbeiderne. Likevel ga Fellesforbundet opp. For to år siden var det politisk umulig å ta medlemmene ut i streik for et pensjonskrav som sto ganske svakt både blant medlemmene og i den generelle opinionen. To år senere er situasjonen en helt annen. Etter at Pensjonskommisjonen la fram sin innstilling har media hatt bred omtale og debatt. Tidligere ubegripelige pensjonsspørsmål er gjort folkelige og forståelige. Alle store fagforbund har protestert kraftig mot kommisjonens ønsker om innstramminger i og omlegging av Folketrygden. Kort sagt: Pensjonsspørsmål, som tidligere engasjerte like mange som jordbruksoppgjøret, er blitt tema i lunsjen. Et av kravene det er størst oppslutning rundt er tjenestepensjon til alle. Da Fellesforbundet – med LO i ryggen – stilte kravet på nytt i årets oppgjør, var det åpenbart at det ikke kunne droppes i meklinga på samme måte som for to år siden. Medlemmene var nå klare til streik for pensjonskravet. Fallhøyden for LO-toppene ble plutselig svært stor. Det ble alvor for NHO.Arbeidsgiverne vil fortsatt ikke ha avtalefestet pensjon, men har nå bedt om at den blir lovfestet. Sett fra deres side, er det flere grunner til en slik snuoperasjon. For det første vil de unngå en ny streik. Konflikter både i 1996 og 2000 har svekket den norske eksportindustriens image som «streikefri». For det andre er lovfesting bedre enn avtalefesting, fordi NHO-medlemmer i så fall unngår at uorganiserte bedrifter uten pensjonsforpliktelser får konkurransefordeler.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn