I valget mellom takrasleverandør Brendberg og muddertrompetene i St. Georgsrustning blir man fristet til å trekke spretterten og søke tilflukt bak nærmeste vedstabel med fri sikt mot alle som nærmer seg. Etter å ha holdt øye med bikkjeslagsmålet fra sidelinja et år eller to, sitter jeg igjen med fornemmelsen av at begge parter bør gå i seg sjøl. Brendberg har sendt enorme mengder stoff i huet på folk uten å distansere seg særlig tydelig fra en del miljøer jeg ikke ville hatt i huset, rota til debatten med sosiobiologisk støy, og ikke vært påfallende pedagogisk (enn si taktisk) i sin framstilling. Det er å bestille trøbbel.