Aftenposten har bestemt seg for å krympe formatet. Det er en beslutning vi mottar med blandede følelser – ikke minst fordi det på sikt kan tvinge de andre store gjenværende fullformatavisene i Norge – Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad – over i tabloid. Det vil helt åpenbart gjøre den norske avisfloraen mindre mangfoldig. Fullformatet har åpenbare estetiske kvaliteter. Men skal det utnyttes må man ha tro på dets fortrinn. Og det er nettopp denne troen – denne selvtilliten – Aftenposten har mistet. I stedet for å bygge på det beste i egen tradisjon, har man begynt å skjevre på målet og skjele til tabloid-avisenes måte å lage avis på. Da er det viktig å huske at Aftenposten uten sammenligning er landets viktigste nyhetsavis, ja kanskje landets viktigste avis overhodet. I den grad Aftenposten har hatt et problem, er det ikke manglende tabloidisering, men at den ikke alltid har klart å fylle rollen som landets ledende kvalitetsavis på en entusiastisk, selvsikker og kreativ måte. Avisas kulturseksjon er for eksempel langt under det nivået en avis av Aftenpostens type bør ligge på. Historisk har Aftenposten alltid hatt et smalere intellektuelt og kulturelt nedslagsfelt enn for eksempel Dagens Nyheter i Sverige. Kulturelle og intellektuelle kretser har i stedet hatt Dagbladet som sin avis. Når Dagbladet nå er i ferd med å miste denne posisjonen, har Aftenposten i virkeligheten en historisk sjanse til å fylle dette tomrommet. Det er åpenbart for alle at Aftenposten ikke kan drive videre med de åpenbare sprekkene og inkonskvensene som nå preger produktet. Den interne prosessen fram til formatomleggingen vil måtte avklare disse spørsmålene på en grunnleggende måte. Vi er ganske overbeviste om at konklusjonen blir at Aftenposten fortsatt skal være en seriøs kvalitetsavis med brede kulturelle ambisjoner. Det finnes rett og slett ikke noen plass for Aftenposten hvis den i stedet velger å gå «downmarket».