Å være på badestrand med muslimer og italienske katolikker er en uforglemmelig opplevelse. De muslimske damene sitter stort sett i sin sømmelige drakt i skyggen. De som liker å bade ifører seg sin nye badedrakt som er svarte tights, knekort vid kjole samt hodesjal. Anstendig nok når du er på land, men høyst uanstendig når du kommer våt opp av vannet og alt klistrer seg til kroppen. Det er tydeligvis en ny mote på gang her, og vi får kanskje snart se den i andre varianter som kortere eller lengre kjole med sjal i farger. Andre bader med klærne på. Utfoldelsen i vannet er det ikke noe å si på, de plasker i vei og storkoser seg. Katolikkene er iført tanga bikinitruser og noe tilsvarende smått oventil for damene. Ingen bare pupper å se heldigvis. Rett ved siden av oss ligger det et ungt italiensk par og kliner. De har kjøpt seg retten til to solsenger, men kunne klart seg med én. Ikke soler de seg og ikke bader de. Aktivitetene de utfører er 1001 versjoner av kyssing, kroppsbeføling og samleiestillinger. Dette pågår i timesvis. Sola rekker å skinne på dem og forsvinne bak palmen. Vi sitter der med barnebarna og later som ingenting. Barna er vant med muslimsk tildekking, men ikke med katolikkenes offentlige eksponering av kjærlighetslivet. Barnebarnet på tre spør: «Hva er det, bestefar?» mens hun peker på paret. Det kan tydeligvis se nesten skremmende ut for et lite barn. «Det er to som er kjærester,» sier bestefar diplomatisk. Hun går ned fra bestefars fang og stiller seg opp ved siden av paret for å se nærmere på fenomenet. Det forandrer ingenting. De fortsetter som før. Sola er i ferd med å gå ned og senga ligger nå nesten i skyggen.