Drapet på den åndelige lederen i Hamas, sjeik Ahmad Yassin, er blitt møtt med internasjonale fordømmelser. Norges utenriksminister Jan Petersen fordømmer attentatet som en utenomrettslig henrettelse. Mordet er en statsautorisert likvidasjon. Problemet er at fordømmelsene kommer altfor seint. Israel har for lengst offisielt varslet at hæren har gjenopptatt sine målrettede likvidasjoner etter å ha forfulgt den samme linjen på bakken, på Vestbredden og Gaza-stripen, stadig mer i skjul for internasjonal presse. Problemet er at den største delen av den vestlige verden, inkludert Norge, har avstått fra å reagere konkret mot Israels sammenhengende brudd på internasjonale konvensjoner og avtaler, brudd på menneskerettigheter og folkerettstridige handlinger i en region hvor USA og dets allierte påberoper seg å gripe inn med krig og sanksjoner mot andre. Petersens fordømmelse klinger hult når Norge motarbeider at Den internasjonale domstolen i Haag behandler Israels mur. Problemet er at også disse fordømmelsene, inkludert advarsler mot å drepe Yasser Arafat i neste omgang, heller ikke vil føre til konkrete tiltak. I stedet lirer de samme politikerne av seg formaninger til «begge parter», godtkjøpsanalyser om «ekstremister på begge sider» – som om staten Israel, PLO, Hamas eller de palestinske selvstyremyndighetene var likestilte parter – og advarsler om at konflikten nå kan trappes opp. I forrige uke hevdet Israels statsminister Ariel Sharon at han ikke hadde noen partner for fred på palestinsk side. Hvor var protestene? Uka før det utstedte Israels forsvarssjef Moshe Ya'alon, som har betegnet den palestinske befolkningen i Israel som en kreftsvulst, en massedrapordre til den israelske hæren før en eventuell delvis tilbaketrekking fra Gaza. Hvor var protestene fra de politikerne som hver gang snakker om «håp om fred» når det legges fram et nytt veikart? Spar palestinerne for flere ord; de har ingen grunn til å tro dem likevel.