Jenter var dumme. Noen vekte kanskje et eller annet i deg som ingen andre gjorde, og noen kanskje lekte du med, i gata hjemme, fordi det ikke var noen andre å leke med der og da. Men det var egentlig under din verdighet. Det fortalte du ikke til noen i klassa. Noen gutter, altså. Jentene i klassa snakka du ikke med uansett. De var ikke verdige å fortelle noe til. Jenter var ikke mennesker da du var ti. Bare et par år før hadde jenter vært nesten likeverdige mennesker, som deg, egentlig. Og bare et par år etter … nåja, da hadde det begynt å klø, og jenter var der plutselig, veldig. Kanskje ikke de i klassa di da, i hvert fall ikke de som var tjukke, eller hadde briller, eller … Og du kikka på de voksne nakne damene utapå Cocktail som hang i kioskvinduet, og på puppene til hun i kiosken som solgte dem.