Innenriksnytt
Vil delvis over på deltid
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
På teppet
Teppet
Kvardagssiger 21
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
En ideologisk offensiv
[]
- I kjølvannet av Pensjonskommisjonens innstilling har det vært kjørt fram en massiv skremselspropaganda om hvilke fryktelige virkninger det ville få for norsk økonomi generelt og for skattetrykket spesielt dersom folketrygd-systemet skulle fortsette som nå. Høyres stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen er blant dem som har ropt høyest – med sin påstand om at en fortsettelse av den nåværende folketrygden vil bety doblet skattenivå i 2050. Pensjonskommisjonen, som selv driver en omfattende svartmaling i sin innstilling, skriver i sin innstilling følgende om dette (i kap. 1.3): «Beregningene indikerer at fram mot 2050 må det offentliges skatteinntekter øke med vel 8-9 pst. av fastlands-BNP dersom dagens pensjonssystem videreføres og en skal unngå kutt i standard- og dekningsgrad på offentlige tjenester i framtiden. Vel en tredel av dette vil bli dekket opp gjennom økte skatteinntekter fra pensjonistene etter hvert som deres inntekter øker, gitt uendrete skatteregler. Det gjenstående behovet for å styrke de offentlige finansene kan anslås til om lag 5 pst. av BNP for fastlands-Norge». Dersom skattenivået i dag hadde ligget på 5 prosent av fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt, ville Ine Marie Eriksens påstand ha vært riktig. Da ville skatteandelen måtte dobles fram mot 2050, fra 5 prosent i dag til 10 prosent av fastlands-Norges BNP i 2050. Men skattenivået i dag ligger på ca 46 prosent av fastlands-Norges BNP. Pensjonskommisjonen mener altså at det er nødvendig å øke skatteandelen med litt mer enn 10 prosent fram til 2050, fra ca 46 til ca 51 prosent av fastlands-Norges BNP.Ine Marie Eriksens påstand, som hun har framsatt i massemedia både muntlig og skriftlig, er altså blank løgn. I 2050 vil verden se helt annerledes ut enn i dag. Går vi like langt bakover i tid, havner vi på 1950-tallet. Da var det svært få biler. Kjøleskap var en sjeldenhet. De færreste hadde telefon. Skattenivået i Norge lå på omkring 30 prosent av BNP. Andelen som går med til skatter og avgifter er altså økt fra ca 30 prosent da til ca 46 prosent nå. Det kunne kanskje tenkes at de som er unge i dag vil mene at det er helt greit å satse en litt større andel av kaka på å få en samfunnsmessig sikring av sine levekår som pensjonist i 2050? Det er kanskje ikke helt urimelig å tro at også neste generasjon vil synes at det må være greit? Til alt overmål er det faktisk ikke nødvendig å øke skattene noe som helst. Hvis man angriper det som virkelig er problemet, vil det offentliges inntekter bli mye større enn Pensjonskommisjonen går ut fra, og utgiftene til pensjon og trygd vil bli mye mindre.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn