Norsk nedtur

Espen Gisvold

Den store åpne turneringa på Reykjavik ble en kamp mellom de store haukene. Til slutt kom det åtte mann likt med 6.5. De fleste navnene kjenner vi godt fra før: 1. Alexey Dreev RUS 6.5 2. Vladimir Epishin RUS 6.5 3. Emil Sutovsky ISR 6.5 4. Jan Timman NED 6.5 5. Levon Aronian BRD 6.5 6. Igor-Alexandre Nataf FRA 6.5 7. Jaan Ehlvest EST 6.5 8. Robert Markus SER 6.5 9. Oleg Korneev RUS 6.0 10. Sergey Erenburg ISR 6.0Turneringa talte 76 deltakere, og var skuffende for våre vikinger. Plasseringen ble:35. Magnus Carlsen 4.556. Ellen Hagesaether 4.065. Sylvia Johnsen 3.0Før eller seinere måtte det gå tråere for Magnus. Det holder bare ikke å gå på med dødsforakt mot alle og enhver. Noen remiser må man kunne unne seg underveis. I de partiene Magnus vant, møtte han ikke reell motstand. Her er et eksempel der et ungt talent fra Serbia viser mangel på det meste:Hvit: Magnus CarlsenSvart: Nikola SedlakTrompovski, A45

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Løvetann

Knut Johansen

Løvetann formerer seg ved hjelp av frø, altså som blomsterplanter flest. Men løvetannfrøene produseres i de aller fleste tilfellene uten sammensmelting av sædceller og eggceller. Ukjønnet formering av denne typen kaller biologene apomixis. Den foregår slik: Når frøemnet er modent, begynner eggcellen å dele seg og utvikle seg til en kim av seg selv, uten forutgående bestøvning og derpå følgende befruktning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Jeg vil ikke tenne flere lys

Åse Brandvold og Tale Hungnes

Det var fullt til siste benkeplass under søndagens spansktalende messe i den katolske St. Olav domkirke. Vi var kommet for å minnes menneskene som mistet livet under den forferdelige terroraksjonen 11. mars i Madrid. Vi tente lys og ba bønner for ofrene, familiene og vennene deres. Det minnet meg om 11. september 2002. Året etter angrepet på World Trade Center og den påfølgende krigen i Afghanistan, arrangerte vennegjengen min en lysaksjon utenfor Stortinget. «Tenn et lys for ofrene for 11. september i USA og Afghanistan» sto det på banneret vi hadde med. Vi delte ut lys til de som gikk forbi, og i motsetning til når du deler ut løpesedler, var det mange som tok imot med glede. Først sa de kanskje: «Jeg har ikke tid», men når de først hadde tent lyset og funnet en fin plass til det på bakken, ble de stående. Noen sto helt stille og så på mengden av lys som sammen dannet et stort fredssymbol, andre begynte å prate med sidemannen. Plutselig hadde de ikke noe hastverk lenger. Skoleungdommer, forretningsmenn, narkomane, japanske turister og fotballsupportere – alle stoppet opp en stille stund. Et følge på 10-15 amerikanere stoppet også opp: «Takk for at dere husker på oss» sa de. «Vi minnes også ofrene i Afghanistan» sa vi og pekte på banneret. En dame som lignet på Dolly Parton så meg inn i øynene og fortalte med lav stemme om hvor forferdelig hun syntes det var. Sønnen min ble sendt til Afghanistan, sa hun. Så bestemte amerikanerne seg for å ha ett minutts stillhet. De tok hverandre i hendene og lukket øynene. Verden stoppet og hårene reiste seg. Fem måneder senere var vi 60.000 mennesker som sto på Youngstorget i Oslo i den største fredsdemonstrasjonen i Norge siden 1945. De massive protestene var antakeligvis det som hindret Norge fra å delta i krigen. I Spania var protestene enda større. Ifølge NTB var 90 prosent imot at landet deres skulle delta i krig. Likevel trosset regjeringen folkeviljen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn