Til Norge – mot ØMU

Eline Lønnå18. mars 2004

– Sier dere i Norge ja til EU har dere ingen mulighet til å si nei til euroen og den monetære unionen, advarer tidligere LO-sjef i Sverige, Stig Malm.

I kveld åpner en stor EU-konferanse i Oslo, i regi av Nei til EU og ulike fagforeninger og forbund. Blant gjestene er Stig Malm, Sveriges tidligere LO-leder, kjent som tilhenger av svensk medlemskap i EU – og som motstander av at svenskene skulle gå inn i ØMU. ØMU er den økonomiske og monetære unionen i EU, også kjent som euro-sonen.

Et åpent feministisk rom

Hannah Helseth18. mars 2004

Marit Kvamme og Anne Kalvig har et innlegg 15. mars i Klassekampen under tittelen «Eliten sin klagesong» om feministiske utspill i Klassekampen 8. mars. De har misforstått det dithen at utspillet om å revitalisere 8. mars-feiringa betyr at man vil legge ned kvinnedagen, at de som mener at demonstrasjonstogsformen må opp til debatt mangler strukturell forståelse av kvinneundertrykking og at de som ønsker å skape et åpent feministisk rom vil redusere feminismen til champis-drikking. Det er kanskje behagelig å lage stråkvinner å argumentere mot, men det er ikke spesielt fruktbart for debatten om hvordan man skal reise feminismen i Norge.

Ikke flertall for søknad

Paul Bjerke18. mars 2004

Stoltenberg og Solberg vil gjerne søke om norsk medlemskap i EU. Et av deres problemer er at det i dag ikke er flertall på Stortinget for å gjøre det. Løsningen kan derfor bli to folkeavstemninger.

Diskusjonen om å «respektere et folkeflertall» i EU-saka er mildt sagt merkelig. En sak er at folkeflertallet allerede har sagt nei to ganger uten at det ser ut til å ha hatt annet enn en kortvarig utsettende virkning. Men viktigst er dette: Spørsmålet blir reist fordi ja-sida ikke kan melde Norge inn i EU gjennom et ordinært stortingsvedtak. Det vil kreve tre fjerdedels ja-flertall i salen, noe tilhengerne neppe noen gang vil oppnå. Ap og Høyre, partier som normalt er mot folkeavstemninger, har derfor funnet det opportunt å benytte seg av denne metoden for å «komme rundt» grunnlovskravet om kvalifisert flertall for å avgi suverenitet. Simpelt flertall på Stortinget har derimot tilhengerpartiene alltid hatt. Ved de tidligere anledningene har det derfor ikke vært noe problem å få vedtatt at Norge skulle søke om medlemskap. Nå er denne situasjonen endret. I dagens Storting har Ap og Høyre, de to eneste ja-partiene, ikke flertall alene. Det er altså ikke lenger slik at Solberg og Stoltenberg kan avgjøre dette spørsmålet på egenhånd. Så da må man på ny ty til folkeavstemning. Først må et par mindre hindre ryddes av veien. Stoltenberg må sørge for at hans parti vedtar å sende søknad. Det får han nok til – selv om et slikt vedtak også vil torpedere den populære tanken om en venstreorientert koalisjonsregjering. Deretter må Stoltenberg sørge for at nei-fløyen i Ap stemmer for å sende søknad når saka kommer opp i Stortinget. Det er foreløpig grunn til å tro at Trond Giske & co vil følge et landsmøtevedtak i sitt parti og stemme for at Norge skal søke om medlemskap i en union de er sterkt imot. Men dette er likevel ikke nok, hvis dagens galluptall holder seg. For å få flertall, må Ap og Høyre ha støtte av ytterligere et stortingsparti. SV og Sp blir det ikke. Da gjenstår Kristelig Folkeparti og Frp. Hagen vil sette alt inn på at hans parti denne gangen ikke mener noe om EU – og har varslet at han kan komme til å stemme mot å sende søknad. Hagen mener at også dette spørsmålet skal legges ut til folkeavstemning. KrF vil etter alt å dømme forbli et nei-parti, men kan tenkes å støtte Hagens løsning, blant annet for å kunne fortsette i regjering sammen med Høyre.