Nyliberalismen viser seg i smått som i stort: Det gjeld å omstille mest mogeleg stadig oftare. Der er alltid ein ny bedriftsøkonomisk modell. Idealet er eit samfunn der styringa skjer via marknader, og der stat og politikk er redusert til eit minimum. Presteskapet for denne nye ortodoksien har disiplar i dei fleste politiske parti, i statsapparatet, i redaksjonane og – naturlegvis – i det private næringslivet. Alle verkar blide og sikre. Dei har liksom sett eldsøyla i natta: Dei kjenner vegen. Deregulering, Liberalisering og Privatisering har tatt plassen til Faderen, Sonen og den Heilage Ande.