Så var åttende mars over igjen. Den harde kjerne feminister har tøyd ut etter årets utmarsj, plastret gnagsårene, kasta haugen med løpesedler, blader og aviser de fikk stukket til seg på et torg nær der de bor. De har rullet bannerne pent sammen, og pakket dem bort på et sted de lett kan finne tilbake til neste år. Med stor flid har de marsjerende feministene gjennom en årrekke malt på bannerne krav om sekstimersdag, flere og billigere – helst gratis – barnehager, nei til porno og prostitusjon og ja til likelønn og ikke kvinnelønn. Og så videre.