Til stor glede for mange av oss språk-/sprogkverulanter kastet Språkrådet nylig fram et forslag om å fornorske en del ord. Uunngåelig ble det minst like mye bråk som når en rev kommer inn i en hønsegård. Gnellsinte herrer flakset med vingene og kaklet i kor. Årsaken til fjærbrusinga var ikke at Språkrådet hadde lagt det store egget. For det var ikke egg, men flesk det handlet om. Eller bacon som flesket heter når det serveres sammen med egg. De glupe pedagoger i Språkrådet hadde planlagt å fornorske skrivemåten fra bacon til beiken. I et land som Norge gjør man ikke slikt ustraffet. Radio og fjernsyn rykket ut og laget kjempedebatter. Her på berget veit man å sette søkelyset på verdensproblemene. Hva er vel sult, krig, oversvømmelse, terrorisme og etnisk rensing mot en slik forbrytelse. Gutta i Frp, som har vedtak på å ikke mene noe om en bagatell som EU, øynet sjansen til å få komme på fjernsynsskjermen nok en gang. Med oppspilte øyne og strittende nesehår kastet de seg fram og krevde øyeblikkelig nedlegging av hele suppe…, unnskyld Språkrådet. Noe de fikk full støtte fra (det språklig sett) halvdanske partiet Høire. (Uff og uff, jeg mener sjølsagt Høyre).Som før nevnt ble det full storm i både tekopper og ølglass. Mange politikere og muligens enda flere akademikere klarte å få sine langt fra saklige argumenter ut til det norsktalende folket. Da Språkrådet så møttes gikk ikke forsøket med beiken som varm kniv i smør akkurat. Fortsatt kan man spise bacon fra Lindesnes til Nordkapp, og for den saks skyld også på Svalbard. Undertegnede kverulant, oppvokst i grisgrendte strøk av mødrelandet, mener dog at bacon eller beiken er ett fett. Hovedsaken er å bli mett. På begge målføre og muligens også på engelsk, det kommende riksspråket i Norge. I alle fall mener språkmannen Sylfest Lomheim at engelsk er riksspråket i Norge om 100 år. Etter min mening er han en smule optimistisk. Anglifiseringa/amerikaniseringa av språket er alt kommet svært langt. Les bare en del av de språkforvirrede journalistene som finnes i dette landets aviser. Men akkurat det er kanskje ikke så fryktelig farlig? Går man til røttene av svært mange rotnorske ord så har de faktisk opprinnelse sør for Strömstad. Og slik bør det nok være. Til og med en åndelig flatbunnet person som undertegnede veit jo at norsk språk og kultur lever fordi vi her til lands har klart å blande det unorske med det norske. Noe vi bør fortsette med samme hva vi mener om både EU og globalisering.