USAs kanonbåtdiplomati med bankier-politikere og generaler ombord feirer nye triumfer i kjente farvann, nå med FNs laurbærkrans som piratflagg i masta. Washington har selv vært involvert i prosessen som utløste opprøret mot Haitis lovlig valgte president Jean-Bertrand Aristide, og sørget for hans fall gjennom en bevisst og kynisk økonomisk utpressing av det fattigste landet på den vestlige halvkule. Guatemala i 1954, Den dominikanske republikken i 1965, Grenada i 1983, Nicaragua på 80-tallet, Panama i 1989, undergravingen av Cuba siden 1960 står plottet på kartet over Mellom-Amerika og Karibia. USAs tropper gjorde strandhogg i Haiti i 1888, 1891, 1898, og USA holdt landet okkupert fra 1915 til 1934. Med Aristide som president lå Haiti for nært Cuba og for nært Florida. «Det internasjonale samfunnet», Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), stilte seg villig til rådighet for USAs økonomiske og politiske mafiametoder overfor Haiti. Det presset Aristide opp i et hjørne han aldri kom seg ut av. Bare USAs historiske blodspor skulle fått FN til å gå forsiktig i dørene. Intet tyder på at Aristides avgang var hans valg, fritt og rettferdig, snarere påtvunget med våpenmakt. FN stiller seg fullt og helt bak USAs versjon av Aristides fall – uten en gang å ta seg tid til å snakke med Aristide eller uhildet å granske forholdet. Det føyer seg inn noe som kan se ut som et mønster for generalsekretær Kofi Annans opptreden. Nå er lokket av slangekassa, og krab-la pèdi, edderkoppen er løs. På Haiti handler det oftest om giftige taranteller. Men Washington har nye og andre mål i Latin-Amerika. Torsdag strammet president George W. Bush inn embargoen mot Cuba ved å nekte amerikanske skip å gå inn i kubanske farvann, og i Venezuela ser opposisjonen nye muligheter i kampen mot president Hugo Chávez – som Washington vil ha fjernet.