Pensjoner på børs
- Den eneste måten å overleve på når en blir pensjonist, er at de yrkesaktive deler det de produserer med de gamle. Dette gjelder uansett økonomisk system og økonomisk utviklingsnivå. En oppgave ethvert samfunn står overfor er derfor å sikre at en del av det som produseres overføres fra de yrkesaktive til pensjonistene. I tillegg er det nødvendig at det blir produsert tilstrekkelig mye til å dekke et rimelig konsum for både yrkesaktive og yrkespassive. Det er velkjent fra dagens pensjonsdebatt at vi i framtida får relativt flere gamle enn i dag. Bekymringen bak opprettingen av Pensjonskommisjonen dreide seg om det i framtida ville være mulig å få inn tilstrekkelig mye penger til å dekke pensjonskravene fra det økende antallet gamle. Løsningen som foreslås er å få flere til å arbeide, og da i hovedsak gamle som ellers ville ha gått av med pensjon. I tillegg foreslås det at deler av pensjonspremiene skal fonderes, slik at noe av pensjonsutbetalingene i framtida skal være i form av utbytte og salgsgevinst av aksjer eller andre verdipapirer. Ved dette håper en at belastningen på de offentlige budsjettene blir mindre og at eksisterende velferdsordninger kan oppretthodes. Men hva er den realøkonomiske forskjellen på et fondert pensjonssystem og et skattefinansiert, slik som vi har hatt det inntil nå? I et skattefinansiert pensjonssystem trekker det offentlige inn en del av inntekten til de som er i arbeid i form av skatt og trygdeavgift. Noe av disse innbetalingene betales ut igjen som pensjon til gamle. Staten tvangsinndriver gjennom skattene noe av det som blir produsert slik at de yrkesaktives konsum blir mindre enn det ellers kunne ha vært. Gjennom pensjonsutbetalingene overføres dette konsumet til de gamle. Dersom det blir færre skattebetalere og flere pensjonister, og de absolutte skatteinntektene ikke øker, kan det bli vanskelig å opprettholde nivået på pensjonsutbetalingene uten at det går ut over andre offentlige velferdsgoder. Systemet blir presset fra to sider: det blir færre som betaler skatt og det blir flere som har krav på pensjoner. Konflikten mellom de gamle og unges konsum kommer tydelig fram ved at skatteøkningen som må til for å dekke pensjonsutbetalingene, framstår som poster på stats- og trygdebudsjettet. Fordelingen bestemmes ved skattevedtak i Stortinget og ved regulering av grunnbeløpet i folketrygden utfra en avveiing av interessene til de unge og til de gamle. Men de gamle er avhengig av solidaritet fra de unge, og dagens pensjonsdebatt viser at de ikke har noen garantier for at reglene ikke vil bli endret. Hensikten med et fondert pensjonssystem er at pensjonspremiene skal investeres ved å kjøpe aksjer eller andre verdipapirer. Ved dette håper en at den økonomiske veksten blir større slik at det blir produsert mer i framtida og følgelig at det blir mer på deling. Men fondering gir bare større vekst dersom folk ved et slikt system er villige til å konsumere mindre og spare mer. Og enda viktigere: Fondsforvalterne må investere de sparte midlene bedre slik at det blir større økning i produksjonen og at en derved i framtida lettere kan møte det samme realøkonomiske problemet: Hvordan overføre nok av det som produseres fra de yrkesaktive til pensjonistene. I et fondert system kan overføringen fra de yrkesaktive til pensjonistene skje på tre måter: Den ene er at de yrkesaktive bruker deler av inntekten til premieinnbetaling til pensjonsfondet. Noe av innbetalingene kan betales ut som pensjon til de gamle. Når relativt flere gamle skal ha utbetalt pensjoner i forhold til relativt færre yrkesaktive som betaler inn, vil ikke innbetalingene dekke utbetalingene. Innbetalingene må øke. Dette er helt likt med hvordan det er i et skattefinansiert system. Overføringene til de gamle kan også skje ved salg av fondets aksjer. Noen må da nødvendigvis kjøpe aksjene og bruke deler av inntekten til dette i stedet for til konsum. Hvis fondet skal selge flere aksjer når det blir flere gamle, vil tilbudet øke. Når det er færre yrkesaktive, blir det færre kjøpere og redusert etterspørsel. Begge deler fører til at aksjekursen faller og at gevinsten blir liten eller til og med negativ. Da blir det mindre å betale ut til pensjonistene, og deres pensjoner blir redusertDen tredje og viktigste kilden til pensjonsutbetalinger, er utbyttet i bedrifter pensjonsfondet har investert i. Utbyttet er profitten i disse virksomhetene. Overføringen til de gamle skjer når utbyttet gis til aksjeeiere, som via pensjonsfondet vil være pensjonistene, istedenfor til dem som står i produksjonen. Når det blir færre yrkesaktive blir det produsert mindre, og da blir det også mindre utbytte, så sant ikke profittandelen øker på bekostning av lønningene. Mindre utbytte gir mindre å overføre til pensjonistene. Dessuten er det usikkerhet knyttet til profitten i bedriftene. Vi kjenner alle til problemene i Enron og Skandia der pensjonister gikk tapende ut. Bare dersom en lykkes i å øke investeringene slik at produksjonen øker mye, vil en kunne løse pensjonsproblemet. Det hjelper ikke om fondet investerer i andre land med samme demografiske utvikling som oss. De står jo overfor nøyaktig de samme pensjonsproblemene som vi gjør. Dersom det investeres i u-land med en annen aldersutvikling, vil overføring av utbytte til norske pensjonister innebære at fattige arbeidere finansierer pensjonister her i landet. Bruk av utbytte fra oljefondet betyr også å overføre resultatet av andre arbeideres innsats til norske pensjonister. Men debatten om bruk av oljefondet er det ikke plass til å gå inn på her. Uansett formelt pensjonssystem vil de gamle være avhengige av at vi har et samfunn med solidaritet mellom generasjonene. Det er virkelige goder som skal deles. Ingen kan spise penger. Det er liten grunn til å tro at et fondert pensjonssystem vil sikre pensjonistene mer enn et skattefinansiert. Konflikten mellom generasjonene vil bli mer tilslørt, men den forsvinner ikke. Utviklingen i aksjemarkedet vil bestemme fordelingen mellom yrkesaktive og pensjonister, og de gamle vil bære risikoen.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent