Kulturjournalist Halvor Finess Tretvoll forsøker i siste nummer av ukeavisa Ny Tid «å rydde opp» i verdidebatten på venstresida i Norge. Han frykter «danske tilstander» i form av «en kristen-konservativ og nasjonalistisk høyreoffensiv som går i allianse med vulgærpopulismen». I den forbindelse har han notert seg en forskjell mellom dansk og norsk venstreside. Han mener det i Danmark er klarere skillelinjer mellom høyresida og venstresida i verdispørsmål enn det er i Norge. Eksempler på problematisk politisk «uorden» i Norge er ifølge Tretvoll SVs enighet med Kristelig Folkeparti i noen verdispørsmål, Ottar Brox' argumentasjon mot utvidet arbeidsinnvandring og at «en del intellektuelle på venstresida søker strategiske allianser med konservative kritikere av markedsfundamentalismen». Slik vi forstår Tretvoll er alt dette ting som kan gjøre det vanskeligere for venstresida i Norge å slå tilbake en kommende høyrekonservativ offensiv. For å forberede seg bør derfor venstresida vokte seg vel for samrøre med KrF i verdispørsmål og Brox når det gjelder arbeidsinnvandring. Vi må «være klare på eget ståsted», slik at vi ikke «risikerer å tjene krefter man vel bør ligge unna», skriver Tretvoll. Dette kan kanskje høres veldig radikalt ut, men er i første rekke svært dårlig tenkt. I virkeligheten forholder det seg akkurat motsatt av det Tretvoll tror. Det er når venstresida lar høyresida, her forstått som Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, få monopol på henholdsvis moral-, etikk og verdispørsmål og diskusjoner om arbeidsinnvandring og nasjonale spørsmål, at grunnlaget legges for en høyrekonservativ offensiv. Det er når venstresida lukker øynene for reelle sosiale og verdimessige spørsmål folk er opptatt av, at høyresida, som i Danmark, får fritt leide til å utnytte disse sakene. Da har venstresida ikke noe annet enn sin fraseradikalisme igjen. Og den bærer som kjent ikke langt når det virkelig blir alvor.