Vil ramme privatisering i Irak

[]

Et nytt bombeattentat rammet i går en politistasjon i Irak, denne gangen i en kurdisk bydel i oljebyen Kirkuk. Minst ti personer ble drept i eksplosjonen som inntraff da en eller to personer i en bil kjørte fram til politistasjonen og detonerte sprengladningen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kurdere gjør krav på gammel eiendom

Peter M. Johansen

De kurdiske myndighetene i nord oppmuntrer aktivt de kurdiske flyktningene om å vende tilbake til Diyala-provinsen og byen Kirkuk og Mosul som de flyktet fra under Golfkrigen i 1991 da Saddam Hussein slo tilbake mot kurderne i nord, og sjiamuslimene i sør som fulgte president George H. Bushs oppfordring til å gjøre opprør. De blir bedt om ta tilbake sine hjem hvor det er flyttet inn arabiske familier og gjøre krav på gammel eiendom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Det offentlige barnerom (1)

Knut Ameln Hoem

Sønnen min og jeg har en ting felles. Vi har begge et behov for å treffe jevnaldrende. I Åpen barnehage ser jeg hvordan han allerede nå skjerper seg i møtet med andre baby-barn. Det er en jungel der ute, men det er ingen steder han heller vil være. Han utkjemper sine slag om bamser, biler og bensinstasjoner med en tålmodig verdighet som jeg allerede (på babyspråk) har bedt ham ta med seg videre inn i voksenlivet. Jeg må medgi at jeg ikke har helt samme behov for den tilfeldige voksenkontakten jeg får med foreldrene i Åpen barnehage. Derfor saler vi rett som det er opp vogna, og begir oss ut på jakt etter pappas venner i Arbeidslivet. Denne uka går ferden til Onkel på Blindern. Her har også pappa vært student, så det hele føles trygt og lettvint. Vi ankommer nordfra med HF- og SV-byggene som to tårn på hver side. Så langt føler vi oss velkomne. Overalt går det små veier som alternativ til trappene. Opp til Kafé Fredrikke får den selvbetjente, åpne heisen absolutt ståkarakter fra dommeren i vogna. Pappa speider av gammel vane etter Bergens Tidende i avishylla, før han minner seg selv på at han ikke får lest noe i den likevel. Til min store lettelse ser jeg at jeg slipper å servere frossen lapskauspuré i dag. Med den ene hånden stapper jeg barnematen inn i mikrobølgeovnen, mens jeg tar imot en lovende torskefilet til trettisju kroner med den andre. Bak barnestolene står forsyne meg også et slags mobilt lekerom. Likevel er det noe som absolutt ikke stemmer, men hva? Rundt meg fylles bordene opp av studenter som sikkert har vært på forelesning. Plutselig går det opp for meg. Det er ingen som legger merke til oss. Fra våre turer på Torshov og omegn er vi vant til å få en del oppmerksomhet. Spesielt eldre kvinner har det med å smile muntert når vi triller forbi. Men her, blant studentene, er det som om vi ikke finnes. Fortvilelsen er ved å velte opp i meg, da jeg plutselig oppdager meg selv sittende på den lille forhøyningen borte ved pianoet. Jeg er vel kanskje 26 år. Håret er litt lengre, og jeg har på meg den grønne genseren, som jeg mistet i Sverige. Jeg er fortsatt i bakrus, og jeg er irritert på meg sjøl for at jeg skippet seminaret om Ingeborg Bachmann med Åse-Marie Nesse. Jeg finner ikke tobakken min, og jeg driter virkelig i at en fyr forsøker å forsere seg forbi alle stolene med barnevogn. Er han ikke litt gammel til å være student? Sønnen min lykkes nesten i å velte brettet med torsken, barnematen, smekken, den grønne tallerkenen, den gøyale koppen med froskeføtter og store mengder servietter over på nabobordet nedenfor oss. Hvor er Onkel? Etter tre kvarter ringer han. Han har forsovet seg. Jeg forestiller meg at jeg er en ung, søt mor med hjelpsomme barselgruppevenninner på alle bauger og kanter. Men så kommer Onkel og blir borte med sønnen min i det mobile barnerommet. Jeg griper begjærlig etter avisen, og tenker jaja, du Blindern, du Blindern. Der meldte du deg sannelig på i konkurransen om å bli Oslos beste offentlige barnerom igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn