Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fanget i storpolitisk tomrom

Det tidligere Kurdistans arbeiderparti (PKK) har gått en lang vei på kort tid, ikke bare gjennom nye navneskifter, men dramatiske politiske linjeskifter. I dag er det fem år siden at prosessen mot PKK-lederen Abdullah «Apo» Öcalan, Tyrkias «statsfiende nr. 1», tok til på fangøya Imrali. Nato-landet Tyrkia truet Syria med krig – til øredøvende taushet i Nato-hovedkvarteret i Brussel. De forlangte Öcalan utlevert fra Damaskus. Men det var åpenbart fullstendig feilslåtte vurderinger om at et eller flere EU-land ville gi asyl til Öcalan som sendte ham ut på rundreise – og de kom fra egne rekker. Med Öcalan bokstavelig talt i lufta, viste det seg at EU, tross sin kritikk av menneskerettighetene i Tyrkia, slett ikke var villig til å slippe Öcalan inn. I stedet truet USA.Etter å ha prøvd seg i Italia og Hellas havnet Öcalan i Kenya hvor han ble kidnappet i hovedstaden Nairobi og brakt til Tyrkia, dopet, med bind for øynene og hånet av triumferende tyrkiske agenter. Sannsynligvis var både CIA og Mossad involvert i aksjonen.Öcalan benyttet sin forsvarstale til å «forhandle» om en politisk løsning for Kurdistan-konflikten. Etter fire måneder ble han dømt til døden. Hans helsetilstand er nå alvorlig, og verken slekt eller advokater får besøke ham.Öcalan grunnla PKK, i dag CongraGel, i Ankara i 1978. I 1984 ble geriljaen ARGK dannet.PMJ

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen