Du kan bla til neste sideBla med piltastene

K-punkt for kvinnepensjon

Camilla Bakken Øvald
  • «Dette skal ikke du bry det søte, lille hodet ditt om, vennen min,» sier han, mens han uten blygsel ser meg rett inn i øynene fra tv-skjermen. «Dere lever jo tross alt forbaska lenge, da,» sier en annen. Statsministeren mener jeg som velger ikke behøver bry meg om den viktigste velferdsreformen på mange år, samtidig som forslaget han står bak rammer 70 prosent av alle kvinner. Vanligvis så fornuftige mediekommentatorer mener min antatte lange levealder er god nok grunn til at jeg bør ta til takke med mindre pensjon enn broren min. Pensjonskommisjonens forslag til reform innebærer en omfordeling fra lavtlønte til høytlønte. I realiteten betyr dette en overføring fra kvinner til menn. Det er kvinner som skal bære 2/3 av innstrammingene i kommisjonens forslag. Det er kvinner som reelt sett taper mest på fjerning av besteårsregelen. Og det er våre døtre som i 2050 fortsatt kun vil tjene 71 prosent av det brødrene deres tjener. Begreper som avtalefestet pensjon (AFP), tjenestepensjon og besteårsregel blir daglig nevnt i media, men det er tvilsomt hvor mye folk faktisk forstår. Pensjonsreform er et vanskelig tema av mange grunner. For det første må et forslag til pensjonsordning nødvendigvis inneholde en mengde regler, tall og tabeller. Kommisjonens rapport er ikke lett lektyre. Dessuten finnes det mange ulike stemmer i debatten, som alle har sin egen agenda. Norsk Tjenestemannslag (NTL) kjemper naturlig nok for å bevare tjenestepensjonen, andre grupper er mer opptatt av AFP. Selv om de ulike interessegruppene ikke kjemper direkte mot hverandre i debatten, bidrar kampen om en plass ved mikrofonen til forvirring og støy. Løsninga på dette problemet er slett ikke at vi legger ned våpnene og lar politikerne sysle med sitt. Men skal vi kunne klare å flytte det politiske flertallet bak kommisjonens rapport, må vi i tillegg til å kjempe for de enkelte punktene, samle oss om noen grunnleggende krav. En rettferdig pensjon for begge kjønn bør være ett av dem. I kommisjonens rapport står det svart på hvitt at kvinner får lavere pensjonsutbetalinger med det nye reformforslaget enn med dagens system. Nærmere 70 prosent av kvinner taper på kommisjonens forslag i forhold til dagens ordning. Pensjonskommisjonen sier selv at de ønsker å gi kvinner motivasjon til å arbeide mer, det vil si øke arbeidsinsentivene hos kvinner. Pisk og gulrot skal få de deltidsarbeidene kvinnene til å kreve flere skift på sykehusene og lengre åpningstid i barnehagen. Problemet er at pisken rammer de fleste, mens gulroten er forbeholdt de få. Pisken er lik lavere pensjonsutbetalinger enn dagens nivå om vi ikke jobber i 43 år med jevn, årlig inntekt over 260 000,-. Gulroten (høyere pensjonsutbetalinger) gjelder med andre ord kun for de med høy inntekt. Forskning viser at reduserte økonomiske goder for dem med lav inntekt får store konsekvenser for arbeidstilbudet. For dem med høy inntekt har derimot endring i skatt og pensjon lite å si. Antall overtidstimer for en sjef i næringslivet påvirkes lite av små endringer i skattenivå eller pensjonsutbetaling. Kommisjonens argumentasjon er ikke gyldig. Dersom forslaget som ligger i dag blir vedtatt vil sannsynligvis færre kvinner jobbe, ikke flere. Et av de mer spenstige argumentene i debatten om kvinner og pensjon, er Hallvard Bakke sitt utspill om at lik utbetaling til kvinner og menn i realiteten er en solidarisk handling fra mennenes side. Menn lever gjennomsnittlig kortere enn kvinner, og det gjør at en større total andel av folketrygden utbetales til kvinner. Logikken bak et slikt argument er at kvinner trenger pensjon flere år enn menn, og dermed bør forvente å bli straffet for det. Dersom en deler inn befolkningen i ulike inntektsgrupper og bruker samme argumentasjon, er de lavtlønte også svært solidariske med dem med bedre vilkår. I følge en helserapport fra 1998 lever en rik vestkantmann i Oslo 12 år lenger enn en mann med lav inntekt på østkanten. Dersom forventet levealder skal brukes som begrunnelse for skjev pensjonsutbetaling, må mange hensyn beregnes i pensjonsmodellene. Det kan bli en komplisert affære om helseargumenter skal få betydning. «Jasså, avholdsmann og månedskort på Sats, dette ser ikke bra ut for pensjonen.» Og McDonald’s vil kanskje få en ny vår: «Spis burger fem dager i uka og tjen pensjonspoeng!» En feministisk analyse av politisk økonomi er dessverre fortsatt tvingende nødvendig, selv om saken også omfatter menn. Mange menn taper på forslaget til reform, og disse gruppene må mobiliseres, støttes og inkluderes. Men det betyr ikke at et kvinneperspektiv på pensjonsreformen er en feil strategi. Det er enkelt å støtte kravet om at jenter skal få hoppe på ski, men at de samme jentene skal få en rettferdig pensjon er det vanskeligere å få oppslutning om. Men i bunn og grunn handler feministiske krav om nøyaktig det samme; rett til å fly som gutta, enten det er snakk om i en hoppbakke eller på vei til en velfortjent sydenferie etter endt yrkeskariere. Camilla Bakken Øvald er økonomistudentØkonomene Rune Skarstein, Camilla Bakken Øvald, Elizabeth Nygaard og Peder Martin Lysestøl skriver hver torsdag i Klassekampen. Radikalt økonominettverk finner du på www.okonominettverket.no

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent