Richard Brautigan: Drømmer om BabylonOversatt av Erlend LoeKagge forlag 2003205 sider I én lang raptus av kreativitet skrev Richard Brautigan (1935-1984) alle sine tre mest kjente bøker. «Trout Fishing in America», «The Pill Versus the Springhill Mine Disaster» og «In Watermelon Sugar» ble alle umiddelbare kult- og campusklassikere da de kom ut i 1967 og -68. Det var disse bøkene som gjorde Brautigan til den underfundige antihelten han forble livet ut, ikke bare i kraft av hederstittelen den siste beatpoet, men også som en av hippiegenerasjonens høyest elskede litterære stemmer. Navnet hans selger fremdeles, og Kagge forlags beslutning om å utgi en av Brautigans mindre kjente bøker nesten 20 år etter at han tok sitt eget liv, var sikkert ikke dårlig fundert rent kommersielt sett heller. Ironisk pastisj«Drømmer om Babylon» kom opprinnelig ut i 1977, altså i et helt annet litterært og politisk klima enn det Brautigan opprinnelig slo seg opp i. På godt og vondt viser boken at Brautigan selv verken kunne eller ville tilpasse seg. Tvert i mot fortsatte han å skrive som han alltid hadde gjort. Bare ikke like bra. Isolert sett er «Drømmer om Babylon» OK, ikke mer. Sett i forhold til de tre nevnte klassikerne er den et blekt forsøk på å gjenta en suksess, som fra en idrettsutøver som ikke har vett til å legge opp i tide. Men «Drømmer om Babylon» har andre kvaliteter. Den er en ironisk pastisj over hele hard boiled-litteraturen.