Ikke uventet valgte filosofiprofessor Truls Wyller å avslutte sitt leserinnlegg fredag 6. februar med å erklære at han trekker seg fra debatten om motstandskampen i Irak. Slik setter han – ufrivillig – kronen på sitt eget verk, ved å demonstrere for oss alle at den feige og unnvikende pasifistlinjen han har argumentert for hele tiden ikke bare gjelder i ord, men også i handling. Wyller inntar den samme holdningen til sine motdebattanter som han vil at irakerne skal ha overfor okkupasjonsmakten: «Bare slå meg ned, jeg gjør ikke motstand!»Man bør anta at Klassekampens lesere synes det er ufint å angripe en som ligger nede, og i særdeleshet en pasifist. Det er et sympatisk synspunkt. Men hva når vedkommende prøver å få andre til å gjøre det samme? Hva når det dreier seg om en velutdannet, hvit, vestlig, høyt respektert, mannlig, middelaldrende professor, som aktivt går inn for å overtale imperialismens ofre til å legge seg langflate? Og hva når det viser seg at kapitulasjonslinjen ikke engang er i stand til å stoppe en avisdebatt; hvordan i all verden går det an å tro at den skal gjøre slutt på koloniseringen av Irak?