På landsmøtet i Det norske Arbeiderpartiet i november 1923, som endte med brudd med Den kommunistiske Internasjonale (Komintern), vedtok flertallet en uttalelse med følgende ordlyd: «Eksekutivmøtet har vedtatt en resolusjon som pålegger førende kommunister å være ateister (…). Motiveringen er at ateisme er en nødvendig bestanddel av den kommunistiske verdensanskuelse, og at arbeidet for den proletariske revolusjon fremmes ved en ateistisk propaganda. Tankegangen er umarxistisk. (…) Partiet bør derfor ikke oppta en ateistisk eller en antireligiøs agitasjon.» Dette vedtaket ble ikke akseptert av Komintern-lederne, Radek, Bukharin og Sinovjev. Alle tre ble for øvrig senere henrettet under Moskvaprosessene på slutten av 1930-tallet. Da angret de kanskje på at de hadde vist så liten forståelse for den individuelle friheten i trosspørsmål?