Favorittbildet mitt av William S. Burroughs er et hvor han poserer med en revolver. Han holder revolveren opp inntil ansiktet og setter opp en veldig morsk mine. Akkurat som en agent i en agentfilm, eller en amerikansk purk som skal til å sparke inn døren til en amerikansk skurk i en amerikansk purkefilm. Det er favorittbildet fordi jeg alltid har ment at William S. Burroughs er en av de kjipeste, kaldeste og mest kyniske forfatterne i moderne amerikansk litteraturhistorie. Han var i alle fall den verste i sin generasjon, den mye omtalte beatgenerasjonen, hvilket vil si at han konker ut andre forfattere og verstinger som Jack Kerouac og Neal Cassady. Ikke dårlig bare det. Det er favorittbildet fordi William S. Burroughs en gang skjøt kona si. Dette skjedde i september 1951. I Mexico. På en fest. Kona var full og sikkert stein. William var full og sikkert stein. Kona satt et glass på hodet slik at William (eller Bill blant venner) kunne leke William Tell. Kula traff noen centimeter for lavt og kona døde momentant. Eller som jeg leste i en eller annen biografi for lenge siden: «Williams aim was a bit off that night.»Det er favorittbildet fordi: hvem er det som poserer sånn som har skutt kona si?