Nesten halvparten av landets ungdom tar høyere utdanning. Men de vil ikke bli sivilingeniører eller biologer. I stedet fylles forelesningene i humanistiske fag til siste klappstolrad. For å overdrive litt: Ingen vil produsere, bare designe, og alle vil jobbe med kunst, film eller media. Biologiprofessor Dag O. Hessen har i den sammenheng påpekt at det ikke lenger ansees som nødvendig for allmenndannelsen å ha et minimum av kunnskaper om naturfag. Klassekampen og store deler av venstresida for øvrig er også sterkt preget av de humanistiske vitenskapenes hegemoni. I akademia har postmodernistiske språkteoretikere fortalt oss at «alt er tegn», mens mer klasseorienterte teoretikere, som for eksempel Pierre Bourdieu, har lært oss at det meste er «sosialt konstruert». I avisspaltene blir filosofiske, politiske og ideologiske temaer drøftet inngående, mens naturvitenskapelig forskning og problemstillinger har skrinnere kår. Bare noen ukers bla'ing i danske aviser, viser at det der er en helt annen offentlig interesse for naturvitenskap. Store deler av den norske offentligheten, hvis vi ser bort fra nyliberalistenes ukritiske og «økonomistiske» tilbeding av markedet, må derfor karakteriseres som ganske «ikke-materialistisk». Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes og sosiolog Lars Bugge, begge aktive spaltister her i avisa, har hver på sin måte trukket linjene tilbake til den såkalte positivismestriden på 1960-tallet. Da ble framtidsoptimistiske teknokrater kritisert for sin blinde tro på objektiviteten. Bjørn Vassnes mener denne striden førte til en fundamental skepsis mot naturvitenskapen, mens Lars Bugge påpeker at mange av positivismekritikerne glemte at samfunnet også er en objektiv realitet, uavhengig av menneskenes forestillinger om den. Det er det kanskje ikke så dumt å huske på.