Under ml-bevegelsens storhetstid på 70-tallet var det ikke bare Marx, Lenin og Mao Zedongs verker som ble kanonisert til høyverdig litteratur. Flere andre skrifter ble også brukt som «veiledning til handling». Noe av det første bevegelsen fikk utgitt var Georgi Dimitrovs «Om enhetsfrontens og folkefrontens problemer» (Oktober 1970). Studiene av denne boka ble flittig brukt under den første EU-kampen. I sin tid representerte Dimitrovs verk et oppgjør med venstristiske holdninger, spesielt i det tyske kommunistpartiet, som bidro til fascismens framvekst på 30-tallet. Nå ble boka brukt som konkretisering av Maos parole om «å forene alle som lar seg forene» foran folkeavstemningen om norsk EEC-medlemskap i 1972.Josef Stalin var også en teoretisk klassiker i den kommunistiske tradisjonen. I dag vet vi at Stalins rolle som teoretiker var høyst tvilsom. Det meste som ble utgitt i hans navn ble forfattet av andre som gjerne led en ublid skjebne for at falsumet ikke skulle bli avslørt. (Se for eksempel Martin G. Knudsen: «Bittert oppgjør».) Like fullt kan det være interessant å studere denne leninistiske arven og se hva slags anbefalinger de kommunistiske partiene fikk når det gjaldt å bruke teorien på konkrete politiske spørsmål.