Reilstad kommer, litt senere i vår, ut med boka «Samtidslyrikken – fra Almuens Opera til Gatas Parlament» (på storsatsende Damm forlag), og selv om gutten er utdanna akademiker, med hovedfag litteratur fra Universitetet i Bergen, er det sanglyrikken og populærmusikken som er hans samtidslyrikk. Det er denne Reilstad har jobba med de siste årene. Han har samlet inn tekster, satt dem i system, lytta seg fram til et representativt utvalg og skrevet introduksjon og leseguide – hvor det blant annet heter at sanglyrikken, i hele sitt omfang, har et et langt større samfunnskritisk potensial enn boklyrikken. Det er sanglyrikken som er «samfunnsutforskende», og det er sanglyrikken som er i stand til å opponere mot kulturindustrien og mediekapitalismen: «Det beste av sanglyrikken kan derfor betraktes som en uåpnet trojansk hest i kulturindustriens pengefort.» Og vi skal selvsagt gå nærmere inn på det, men foretrekker en litt mer generell åpning.