Det er særlig bruken av moralske og emosjonelle begrep knyttet til okkupasjonsfortellingen om oppgjøret etter krigen Vaale vil til livs. Han mener at inndelingen i «gode» og «dårlige» nordmenn, samt fokuseringen på konsepter som for eksempel «landssvik», «rettsoppgjør», «kontinuitet», osv. har bidratt til en unyansert og uhistorisk fortelling. De har ruvet så mye i det historiske landskapet at de har hindret innsikt, og således gitt støt til utstrakt mytedanning. Vaale etterspør nå en mer nøytral og historisk fortelling om okkupasjonstiden. En historisk myte er fortiden i kortform, slagordspreget. Det er kraftfulle fortellinger som appellerer til folks følelser, ibærende kollektive fortolkninger av fortiden. At myter har elementer av konstruksjon betyr likevel ikke at de er usanne, i og for seg. De er snarere selektive forenklinger. De som er med på utvelgelsen av hva man skal vektlegge i fortiden og hvordan man skal beskrive den velger samtidige også politiske budskap som er med på å forme sin egen og nasjonens selvforståelse. At ikke alle er seg bevisste konsekvensene av disse valgene når de gjøres, må samtidig også legges til.