Av og til – eller til og med veldig ofte – er det bagatellene vi husker. Det utrolig stygge bildet på veggen i den restauranten vi spiste en for så vidt god middag, genseren til den gamle læreren fra niende klasse, Terje Rød Larsens «dette hadde jeg ikke fortjent» etter at han gikk av som statsråd. Denne formiddagen har jeg hørt på radioen i noen timer, og det jeg virkelig husker er en mann som i det uendelige gjentok uttrykket «holdt på å si». Uttrykket dukket opp i annen hver setning, og det ble tydeligere og tydeligere at dette er et uttrykk som ikke betyr noen verdens ting. For du sier det jo, ikke sant? Du holder ikke på å si noe, for så å la være, du sier det. Det fikk jeg lyst til å skrike til denne mannen på radioen: Du sier det du sier! Mannen kunne like gjerne sagt «liksom» – eller «lissom», for å virke enda mer upoengtert og vaklende. Liksom er et annet ord som tjener den samme hensikten som «holdt på å si» – nemlig å redusere eller unnskylde det du akkurat har sagt. Og har du først begynt, er det like vanskelig å slutte å si «holdt på å si» og «liksom», som å slutte å bite negler. Eller å røyke. Eller å spise peanøtter. Apropos bagateller – nå som prinsessenavnet er kjent og tilstrekkelig utforsket, er det helt ok at de virkelige nyhetene har overtatt eteren igjen. Jeg vil heller høre dårlige formulerte nyheter enn reportasjer om Ingrider og Aleksandraer. Holdt jeg på å si.