Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Viktige veivalg

Audun Lysbakken
  • Forumet i Mumbai er over. Det har både vært en imponerende politisk mobilisering og en folkefest. Bevegelsen rundt forumet begynner å modnes, neste års verdensforum i Porto Alegre blir det femte i rekken, og i oktober går det tredje europeiske forumet av stabelen i London. Til høsten vil det være fem år siden protestene i Seattle satte fart i globaliseringskritikken. Men etter hvert som tiden går, vokser også utfordringene. Det blir nødvendig å vise til framgang for å beholde det politiske initiativet. Og verdensforumet er i ferd med å nå en grense for mobilisering. Stort større enn nå kan det ikke bli før det blir praktisk umulig å gjennomføre. Det trengs altså både resultater og nye arbeidsformer hvis bevegelsen skal vokse videre. Slik sett var 2003 et viktig år. Forumet viste sin politiske betydning, og bevegelsens potensielle makt demonstrert gjennom krigsmotstanden og WTO-sammenbruddet i Cancun. Samtidig ble det tydelig at de ulike regionale og nasjonale sosiale forumene vokser i styrke og betydning. De blir både supplement og alternativ til verdensforumet. Forumet skal være et åpent rom hvor sosiale bevegelser og venstresiden kan samles på tvers av gamle skillelinjer og sammen utvikle sine debatter og politiske strategier. Men for at dette rommet skal beholde sin tiltrekningskraft, vil det stadig måtte fornye seg selv. I 2004 vil kampen mot USAs okkupasjon av Irak bli det sentrale spørsmålet, og fredsbevegelsens suksess i år vil bli avgjørende for relevansen til neste års forum. Ettersom tiden går vil det også bli en nødvendig, men stadig større utfordring å holde på enheten mellom de til dels svært forskjellige politiske kreftene som utgjør den globaliseringskritiske bevegelsen. Det må derfor tas noen veivalg når forumets råd nå skal begynne planleggingen av Porto Alegre 2005. ' Verdens sosiale forum har til nå vært dominert av agendaen til NGOer og sosiale bevegelser. Men behovet for å kunne gå fra protest til motmakt vil med stadig større tyngde sette spørsmålet om forholdet til politiske partier på dagsordenen. Strategier for faktisk å gripe makt må etter hvert komme på bordet hvis ikke bevegelsen skal stagnere. Men en forutsetning for å kunne utvikle slike strategier er at man faktisk sitter med gode politiske løsninger som vil gi reell forandring. Om for eksempel Lulas regjering i Brasil ikke snart begynner å levere varene, vil det virke demoraliserende for hele bevegelsen. Men disse løsningene er det selvsagt uenighet om innenfor det varierte politiske felleskapet som utgjør World Social Forum. En viktig motsetning går mellom dem som først og fremst ønsker en annen type globalisering, med sterke overnasjonale institusjoner og kanskje til og med et verdensparlament, og de som ønsker en form for deglobalisering eller lokalisering. Enheten mellom disse ulike kreftene er forumets store styrke, men det må ikke føre til at vi vegrer oss for å reise disse spørsmålene. De avgjør om den nye bevegelsen blir et blaff, et kort historisk pusterom, eller om den faktisk vil gjøre en annen verden mulig. Audun Lysbakken er stortingsrepresentant for SVAudun Lysbakken har skrevet hver dag fra Verdens sosiale forum i Mumbai i India. Dette var det siste reisebrevet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent