Usikker erstatning

Eline Lønnå

De etterlatte har krav på 60.000 dollar (410.000 norske kroner), pluss 15.000 dollar ekstra for hvert barn under 15 år opp til en total maksimalsum på 100.000 dollar (683.000 norske kroner). Det sier Ali Memon i det tyske fagforbundet Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft (Verdi) til Klassekampen. Det er de som har forhandlet fram tariffavtalen og forsikringsvilkårene for skader og dødsulykker hos mannskapet ombord på skipet, ettersom det er det tyske rederiet H.J. Hartmann som er ført opp som eier av havaristen. Tre personer er funnet omkommet, og 15 er fortsatt savnet etter forliset ved Sotra utenfor Bergen mandag ettermiddag. Med unntak av den norske kapteinen og et tysk medlem av mannskapet, er alle de savnede fra Filippinene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

De gærne har det ikke godt

Ola Lars Andresen

I den grad forestillingen om at tidligere tiders gale ble betraktet og behandlet som hellige eller guddommelige har noe for seg, representerer den noe veldig sympatisk. Den slags oppfatninger av hvordan vi en gang kan ha betraktet hverandre er utvilsomt positive. Det ligger en slags fortidsoptimisme i den slags, en tro på at vi en gang har opptrådt mer rasjonelt og menneskevennlig overfor hverandre enn det vi gjør i dag, noe som kanskje borger for at vi skal bli like kloke igjen en gang i framtida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Viktige veivalg

Audun Lysbakken

Forumet i Mumbai er over. Det har både vært en imponerende politisk mobilisering og en folkefest. Bevegelsen rundt forumet begynner å modnes, neste års verdensforum i Porto Alegre blir det femte i rekken, og i oktober går det tredje europeiske forumet av stabelen i London. Til høsten vil det være fem år siden protestene i Seattle satte fart i globaliseringskritikken. Men etter hvert som tiden går, vokser også utfordringene. Det blir nødvendig å vise til framgang for å beholde det politiske initiativet. Og verdensforumet er i ferd med å nå en grense for mobilisering. Stort større enn nå kan det ikke bli før det blir praktisk umulig å gjennomføre. Det trengs altså både resultater og nye arbeidsformer hvis bevegelsen skal vokse videre. Slik sett var 2003 et viktig år. Forumet viste sin politiske betydning, og bevegelsens potensielle makt demonstrert gjennom krigsmotstanden og WTO-sammenbruddet i Cancun. Samtidig ble det tydelig at de ulike regionale og nasjonale sosiale forumene vokser i styrke og betydning. De blir både supplement og alternativ til verdensforumet. Forumet skal være et åpent rom hvor sosiale bevegelser og venstresiden kan samles på tvers av gamle skillelinjer og sammen utvikle sine debatter og politiske strategier. Men for at dette rommet skal beholde sin tiltrekningskraft, vil det stadig måtte fornye seg selv. I 2004 vil kampen mot USAs okkupasjon av Irak bli det sentrale spørsmålet, og fredsbevegelsens suksess i år vil bli avgjørende for relevansen til neste års forum. Ettersom tiden går vil det også bli en nødvendig, men stadig større utfordring å holde på enheten mellom de til dels svært forskjellige politiske kreftene som utgjør den globaliseringskritiske bevegelsen. Det må derfor tas noen veivalg når forumets råd nå skal begynne planleggingen av Porto Alegre 2005. ' Verdens sosiale forum har til nå vært dominert av agendaen til NGOer og sosiale bevegelser. Men behovet for å kunne gå fra protest til motmakt vil med stadig større tyngde sette spørsmålet om forholdet til politiske partier på dagsordenen. Strategier for faktisk å gripe makt må etter hvert komme på bordet hvis ikke bevegelsen skal stagnere. Men en forutsetning for å kunne utvikle slike strategier er at man faktisk sitter med gode politiske løsninger som vil gi reell forandring. Om for eksempel Lulas regjering i Brasil ikke snart begynner å levere varene, vil det virke demoraliserende for hele bevegelsen. Men disse løsningene er det selvsagt uenighet om innenfor det varierte politiske felleskapet som utgjør World Social Forum. En viktig motsetning går mellom dem som først og fremst ønsker en annen type globalisering, med sterke overnasjonale institusjoner og kanskje til og med et verdensparlament, og de som ønsker en form for deglobalisering eller lokalisering. Enheten mellom disse ulike kreftene er forumets store styrke, men det må ikke føre til at vi vegrer oss for å reise disse spørsmålene. De avgjør om den nye bevegelsen blir et blaff, et kort historisk pusterom, eller om den faktisk vil gjøre en annen verden mulig. Audun Lysbakken er stortingsrepresentant for SVAudun Lysbakken har skrevet hver dag fra Verdens sosiale forum i Mumbai i India. Dette var det siste reisebrevet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn