Når jeg leser siste måneders psykiatridebatt i Klassekampen, blir jeg bekymret over å tilhøre en faggruppe som er så ømtålig for kritikk. Kritikk er nødvendig og viktig. Psykiatrien er full av dilemmaer, både etiske og faglige, som tilsier at det er viktig å ha våkne kritikere. Det er viktig at vi tør å være lydhøre, selv om psykiatere flest er engasjerte, velmenende mennesker og kritikken i blant kan virke tendensiøs og urimelig.