Paradigmatiske sannheter kommer og går. Den gjeldende (spesielt i sin gryende fase) sannhet fører til et flokkeritt der den sementeres helt til dissidenten (antropologene ville kanskje sagt entreprenøren) kommer på banen og bryter linja. Er denne dissidenten mektig nok, blir den gamle paradigmatiske sannheten knust, og en ny overtar. Slik er selvsagt historiens gang, og ærendet her er ikke nye sannheter. Ærendet er kun å banne i kjerka. Anledningen er den nye kriminalserien «Svarte penger – hvite løgner» på NRK1. Den hadde premiere torsdag kveld, og fikk panegyrisk omtale av Aftenpostens anmelder Per Haddal. «Ut med den røde løperen igjen!», erklærer Haddal, og med dette «igjen» bekrefter han det som er den rådende sannheten i dag: Norsk film er inne i en gullalder. Det er ikke måte på hvor fantastisk alt er for tida. Samme Haddal ga den romantiske komedien «Buddy» terningkast seks, og overalt i media hypes det kommende filmåret med sine 18(!) norske spillefilmer, som skal følge opp fjoråret – selve gullåret for norsk film – året da vi endelig fikk til å lage lettbeinte komedier folk ville se. Et endelig oppgjør med alt det som forbindes med ræva norsk film (og ble så perfekt parodiert av Harald, Bård og Atle i programmet «Uti vår hage» i høst): Banning, drekking, oppstyltede dialoger, statisk regi etc.