Det er noe uforløst i samfunnskritikken. To grupper som har gjort mye av seg de siste tiårene, er antirasistene og miljøvernerne. Antirasister kjemper mot diskriminering av folk på bakgrunn av hudfarge, religion og opprinnelse, mens miljøbevegelsen kjemper mot forurensning og for ressursvern. Begge gruppene har et globalt perspektiv. Antirasister ser minoritetsspørsmålene i lys av kolonitidens etterdønninger og den fremvoksende globale kapitalismen, og baserer seg på den universelle menneskerettighetserklæringen. Miljøvernere betrakter den økologiske krisen som et resultat av den globale kapitalismen, og påpeker ofte at det er de fattige i den tredje verden som får svi mest, også økologisk.