1877: Det fyrste målungdomslaget, Maalvinarlaget ved Stord Lærarskule, vert skipa. 1880-1950: Elevmållaget i Kristiansand, Mållaget «Heimhug» ved lærarskulen i Tromsø, Studentmållag i Oslo (SmiO), Ås, Nidaros og Bergen vert skipa. 1961: Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) vert skipa 3. august. Student- og elevmållaga hadde tidlegare vore vanlege lokallag i Noregs Mållag. NSEM får status som eit fylkeslag i NM. Eirik Aksel Larsen er den fyrste formannen for samskipnaden. 1967/68: NMU tek til å halda eigne landsmøte. Tidlegare vart dei haldne i samband med landsmøta i NM. 1970: Den fyrste lærebokaksjonen vert halden (med utspring i Øystese). 1972: NSEM byter namn til Norsk Målungdom (NMU). Organisasjonen er svært aktiv i kampen mot EEC. 1970-åra: Dialektarbeidet og læremiddelarbeidet dominerer i organisasjonen. Sterk radikalisering set merke på NMU som dei fleste andre organisasjonar. Sterk vokster i organisasjonen (fram til 1977) og mykje intern strid og linekampar. Om lag 1980: Læremiddelsaka vunnen og lagd på hylla. Dialektarbeidet meir i framgrunnen. Nedgang i organisasjonslivet. 1985-90: Ny medlems- og aktivitetsauke. 1990: Landsmøtet i NMU vedtek Program for ei nasjonal framtid. Målstriden vert sett i samanheng med stridane i andre land for nasjonal og språkleg frigjering. 1996: Ivar Aasen-konferansen samlar 220 deltakarar. Konferansen var ei av dei største tilskipingane i Ivar Aasen-året, og var eit samarbeid mellom Norsk Målungdom og Ivar Aasen-sambandet. 1997: Aksjon for språkleg rettferd i skulen (AFSRIS) mønstrar sterk motstand mot framlegget til ny opplæringslov. 30.000 elevar streika for retten til nynorske læremiddel. NMU samarbeider med NGS og NEO. 1998: Landsmøtet i NMU vedtek programmet Norsk vilje – program for ein alternativ ungdomskultur. 1999: NMU får mykje blest i media kring kampanjen «Stogg urbanismen!». Kilde: Norsk Målungdom (www.nynorsk.no/nmu)