Mest mulig til alle?
- Klassekampen har gjort en viktig jobb for den samlete norske venstresida med sin artikkelserie om grunnlaget for en venstreregjering etter valget i 2005. Men stort sett har det vært viktige taktiske spørsmål som har vært diskutert, som det at SV og Sp bør kreve et bindende løfte om at EU-søknad ikke må komme på tale, og at vi foreløpig må legge utmeldingsforslaget i skuffa og nøye oss med en grundig og omfattende utredning av alternativer til EØS. Men samtidig er det mer grunnleggende politiske forskjeller mellom Arbeiderpartiet og de aktuelle koalisjonspartnerne som ikke blir diskutert, og som vil skape konflikter i koalisjonen om vi ikke på forhånd har klart å sette ord på dem. Det er ikke minst det som vi i SV har vært vant til å kalle «Ap-ledelsens prioritering av økonomisk vekst», eller «teknokratiet», som gjerne vil ha bort alt det småtteriet som står i veien for de store enhetene som det foretrekker. Nå er det viktig å huske på at det ikke er økonomisk vekst i og for seg som skaper de problemene som vi lett oppfatter som konsekvenser av at nasjonalproduktet blir større år for år. Å erstatte arbeidskraft med kapital, eller skifte ut gammeldagse maskiner med nye er naturligvis tiltak som må gjennomføres for at vi skal ha råd til å bygge ut skole, helsetjeneste og mange andre goder – også privat forbruk – som vi alle setter pris på. Det er heller ikke noe galt i at folk forlater lite produktive næringer og tar arbeid i noe som gir høyere utbytte.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn