Den 12.desember presenterte «Radikalt økonominettverk» sitt hefte om Pensjoner (RØST: Pensjoner 2003-01). Presentasjonen var i form av et seminar hvor ulike problemer knyttet til det framtidige pensjonsspørsmålet ble presentert. De som hadde forventet en klar enhetlig holdning fra det som framstilles som «radikale økonomer» ble nok skuffet. Innleggene viste at det var viktig prinsipiell uenighet mellom seminarinnlederne, fra de som klart tar avstand fra det som er kjent av forslag fra pensjonskomiteen til innledere som langt på vei er enige med pensjonskomiteen i spørsmål som: nødvendigheten av å redusere pensjonskostnadene i framtida; at pensjonssystemet i større grad må stimulere til at folk skal jobbe lenger; at pensjonen skal beregnes på grunnlag av livsinntekt og ikke de 20 beste årene som i dag; at det skal være større samsvar mellom innbetalt pensjonspremie og utbetalt pensjon enn i dagens system; at pensjonen i større grad må finansieres av pensjonsfond og ikke bare løpende statsinntekter som i dag.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Den politiske nerve
Dagbladet fyller 135 år i disse dager
- Har Dagbladet en sjel, spurte tidligere redaktør Arve Solstad da avisa fylte 125 år for ti år siden. I forbindelse med avisas noe mindre runde 135-årsjubileum i år, spør Hans Fredrik Dahl om avisa fortsatt er radikal. Det er interessant å se hvordan de to professorene, som vel begge må sies å være bærere av den særegne Dagbladet-tradisjonen, ender opp med å gi ganske forskjellige svar på hva avisas radikalisme består i. Det forteller kanskje mest om de store endringene som har skjedd i mediemarkedet – og i Dagbladet – de siste ti årene. Dagbladet har vært kjent for sine dyktige og skarpe skribenter – «Norges mest velskrevne avis», som det het i egenannonsene på 1930-tallet. Likevel er det Dagbladets rolle som kamporgan for politiske og ideologiske saker, som har vært det dominerende i mesteparten av avisas 135-årige historie. I 1994 trakk Arve Solstad fram fire hovedlinjer i den spesielle «Dagbladet-tradisjonen». For det første «den nasjonale, demokratiske linjen». Dagbladet ble startet av miljøet rundt Dølaringen, med Dølen selv, Aasmund Olavsson Vinje, som samlingsmerke og inspirator. Avisas første redaktør Hagbard E. Berner tilhørte selv Dølaringen, der han etter sigende ble regnet som en av de mest fargerike. Berner var engasjert i nasjonale og politiske spørsmål og han sto i fremste rekke i striden for et rent norsk flagg. Dagbladet var også Bjørnstjerne Bjørnsons avis.