Feminisme og wonderboys
- Syn og Segn-redaktørene Marit Eikemo og Hilde Sandvik hevder at Klassekampen dyrker fram «wonderboys», og at samtida ikke kan få nok av utagerende unge menn med et negativt syn på kvinnefrigjøring. Jeg skal innrømme at det er lettere å se, og kanskje også hjelpe fram enkelte mannlige skribenter, mens det krever mer å være en god støtte for skribenter som ikke stikker seg like mye fram. Jeg forestiller meg at dette har paralleller til en skoleklasse der de bråkete får mest oppmerksomhet. Slik er det også i en avisredaksjon, og denne typen svakheter har også jeg som redaktør. Likevel vil jeg hevde at det ikke står så ille til i Klassekampen som karikaturen vil ha det til. Blant våre egne kommentatorer har vi profilerte og dyktige skribenter som Marte Eielsen, Eline Lønnå og Guri Kulås, og på lørdager er Åse Brandvold og Linn Stalsberg faste spaltister. Når vi denne måneden starter en ny feministspalte på mandager er det fifty-fifty kvinner og menn som er knyttet til avisa som faste eksterne skribenter. Det er riktig at kvinner er underrepresentert i offentligheten. Det er på noen områder vanskeligere og tyngre å finne kvinnelige kilder og skribenter, noe for eksempel Klassekampens serie om venstreregjering i 2005 er et talende bevis på. Jeg tror likevel ikke Syn og Segn-redaktørenes påstand om offentlighetens dyrking av ynglingen holder som analyse av årsakene til denne situasjonen, en situasjon som åpenbart har sammenheng med kjønnenes forskjellige sosialisering og kvinnenes hovedansvar for omsorgsoppgavene i samfunnet. Til tross for formell likestilling er lite endret på dette området. Arbeidslivet er fremdeles innrettet slik at det normale er være mann.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn