Sentrumsregjeringen bestod av ett parti som var EØS-motstander, og to som hadde forsikret oss om at vi kunne legge ned veto mot direktiver vi ikke ønsket. Denne regjeringen sørget for en omfattende EU-tilpasning til en politikk de var mot. Veterinæravtalen for eksempel. Som fjernet den effektive grensekontrollen på mat og dyr. Og Schengen-avtalen, som hjemler politisk overvåkning og «Festung Europa». Med Venstres Odd Einar Dørum som justisminister. Som prater seg varm om personvern og individets politiske og sivile rettigheter. Og Senterpartiet, som gjennom hele EU-kampen hadde terpet på betydningen av bærekraftig fiskeriforvaltning og folkelig kontroll med fiskeressursene: De gjorde helomvending da de fikk sin fiskeriminister. Peter Angelsen tillot torskekvoter i Barentshavet himmelhøyt over forskernes anbefalinger. Mer enn det noen annen fiskeriminister hadde prestert på hele 1990-tallet. Dessuten videreførte og utvidet Angelsen ordningen med enhetskvoter i fiskeflåten, og sikret grunnlaget og argumentasjonen for den privatisering av fiskeressursene som Høyres Svein Ludvigsen nå setter i system. Så var ikke ressursene så sårbare likevel. Og folkelig kontroll og eierskap til ressursene ble redusert til tomme ord: Råderetten over fiskeressursene som ble sikret med folkeavstemningen i 1994, blir nå sakte, men sikkert puttet i redernes egne lommer.