Langt pokker i vold nede i Østfold ligger Fredrikstad. Med tog eller buss tar det en time og noen små minutter å komme dit. Om man vil, og tør. Ikke fordi at folk i denne stasjonsbyen ved Glomma er særlig voldelige av seg. For det er de ikke, med mindre du kommer fra Moss eller Sarpsborg. Halvsvenskene fra Halden blir, under tvil, delvis godtatt. Man kan jo aldri vite om ikke de nettopp har vært på en Harry-tur til Strømstad. Noen smaksprøver fra EU har aldri vært uvelkomment i Fredrikstad. (Det er sikkert en av grunnene til at Europa-bevegelsen hentet sin siste leder herfra). Nei, det som er den største faren er at man føler seg litt ensom når man besøker byen. Til tross for at de lokale Raymonder skryter av et folketall på nesten 70.000 mennesker så er byen omtrent folketom på dagtid (unntatt lørdag, heldigvis). Nygaardsgata, et lokalt Karl Johan som til overmål er gågate, vrimler av – duer! Møter du noen så er de på vei til et eller annet kjøpesenter eller bryggepromenaden. På sistnevnte område kan du få kjøpt like dyr pils som på Aker brygge i Oslo. Urbanismen og kremmermentaliteten har nemlig også nådd hit. De trendy kulturelle og overfladiske døgnfluefenomenene folk i Oslo plages med kan også iakttas her ved Glommas utløp. Sjølveste sjefsbynissen Erling Fossen har jo drukket øl på et av byens hoteller. I tillegg har Fredrikstad også fått en ekte (?) kaffebar. Der koster kaffen 20 kroner. Påfyll koster det samme. Så kom ikke her og snakk om kulturell bakevje.