I sitt angrep på avholdsbevegelsen hevder dr.philos. Ellen Schrumpf i Klassekampen 1. november at «Alkoholhistorien må skrives fra et kulturhistorisk perspektiv». Hun forsøker å «demaskeree noen av mytene, som for eksempel at folk lå grøftelangs og drakk seg til døde i store hopetall på 1800-tallet. Faktum er at nordmenn i 1850 drakk like mye som vi gjør i dag».Faktum er at:1: Forbruket av alkohol nådde toppen i årene 1816-44, da hjemmebrenning var tillatt og avgiftsfritt. I 1833, med kanskje 150.000 husstander, fantes 10.000 registrerte brennerier. Forbruket av brennevin begynte å gå ned i 1844, da hjemmebrenningen ble avgiftsbelagt, og særlig fra 1850 da den ble forbudt. Forbryteren og visedikteren Gjest Baardsen reiste land og strand rundt i 1811-24, og igjen – som fri mann – i 1845-48. I fortalen til visen «Brændeviins-Ondet» fra 1846 skriver han at drikkingen hadde begynt å gå litt tilbake både på landet og hos arbeiderklassen i byene. Nedgangen i alkoholforbruk har utvilsomt sammenheng med at kaffen seilte opp som den nye folke- og kosedrikken. Kanskje også folk begynte å drikke mer melk fordi nyvinninger i husdyrholdet førte til større melkeproduksjon.2: Det finnes ingen alkoholstatistikk fra 1850. Den kom først året etter, det vil si samme år som hjemmebrenning ble forbudt. Vi må derfor anta at forbruket gikk ned det året.3: Gjennomsnittlig var folk mindre og lettere på 1800-tallet enn nå, antagelig fordi ernæringen gjennomgående var dårligere. Derfor var alkoholskadene pr. liter sikkert større da enn nå.