Det er egentlig forunderlig hvor lite debatt det er om klimaendringene. Siste nummer av Plan, tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling, bør være en god begynnelse for de av oss som trenger basisoplysninger om klimaendringenenes konsekvenser for Norge. I flere artikler belyses temaet, og det spørres om vi har den beredskapen som trengs. I en lengre artikkel går professor i geofysikk i Bergen, Sigbjørn Grønås, gjennom situasjonen. Han viser til at simulering av klimamodeller fra 1990 til 2100 basert på scenarier for utslipp fra FNs klimapanel IPCC gir en global oppvarming ved slutten av dette århundret på mellom 1,4 og 5,8 grader i gjennomsnitt i forhold til 1990. Når det gjelder økning av havnivået mot slutten av hundreåret varierer anslagene fra 10 til 90 centimeter. Ifølge Grønås er anslagene midt på treet, fra 30 til 50 centimeter, mest sannsynlige. Sigbjørn Grønås understreker at den globale oppvarmingen vil variere regionalt. Spesielt interessant for Norge er om klimaendringer vil føre til endringer i Golfstrømmen. Han viser også til viktig norsk forskning på området, ikke minst RegClim-prosjektet i regi av Forskningsrådet. De første resultatene herfra gir en temperaturendring i Norge de neste 50 årene på 0,2 til 0,5 grader. Økningen vil bli størst om vinteren og minst om våren og sommeren. Nedbørsmengdene kan komme til å øke med hele 20 prosent på Vestlandet og kysten av Troms og Finnmark, mens endringene blir mindre på Østlandet. Nedbøren vil også bli mer intens. Det er uhyre vanskelig å forstå og beregne klimaendringer. Likevel advarer geofysikkprofessoren politikerne mot å trekke den konklusjonen at alt er så usikkert at det ikke er behov for å handle. Vi slutter oss mer enn gjerne til hans konklusjon: Vi vet nok om global oppvarming til å behandle den som verdens største miljøproblem.